I denne dyptgående episoden, har jeg med meg lederen for Palestinakomiteen i Norge, Line Khateeb. Vi utforsker den politiske og humanitære situasjonen i Palestina, drøfter frigjøringskampen mot kolonialisme og okkupasjon, og utforsker de viktigste misforståelsene rundt Palestina. Samtalen berører emner som anti-sionisme versus anti-semittisme, apartheid og hvordan nordmenn kan bidra til å stå imot okkupasjon og apartheid. Bli med oss på denne viktige samtalen om å skape forståelse og håp for en bedre fremtid.   Vil du høre mer om hva som skjedde med meg sommeren 2023 da jeg skulle reise tilbake til Norge fra Israel, kan du lytte til episode 21: En smakebit på Israelsk okkupasjonspolitikk.    Takk for deres støtte, og meld dere gjerne på mitt nyhetsbrev for mer innhold og oppdateringer her og følg meg på instagram, facebook og Linkedin. Det blir jeg superglad for!

I denne episoden av Hvor er du egentlig fra,  deler jeg en dypt personlig historie om å bli konfrontert med israelsk okkupasjonspolitikk og kastet inn i en surrealistisk Kafka-prosess som har endret livet mitt. Opplevelsen har forårsaket tapet av mitt hjemland og revet båndene til mine kulturelle røtter og slekt.   Gjennom min egen reise deler jeg smertefulle erfaringer og konsekvensene av hva det betyr å tilhøre et okkupert folk og berører andre viktige temaer som tap av identitet og tilhørighet.   Takk for deres støtte, og meld dere gjerne på mitt nyhetsbrev for mer innhold og oppdateringer her. Det er også superhyggelig om dere liker, følger og deler podkasten min, så flere kan få vite om den. 

Lytt til min nyeste podkast-episode som utforsker temaet rundt å ikke håndhilse. Jeg reflekterer over hvorfor vi må akseptere ulike måter å leve på, selv om de er annerledes fra vår egen. Mangfoldet i samfunnet vårt gjenspeiler ulike livssyn, personlige preferanser og kulturer, og ved å respektere valget om å ikke håndhilse, kan vi ivareta individuell frihet og mangfold.   Takk for deres støtte, og meld dere gjerne på mitt nyhetsbrev for mer innhold og oppdateringer her. 

I denne episoden reflekterer jeg rundt et viktig og komplekst tema, nemlig hvordan skam kan oppstå når en ikke følger de kulturelle normene og forventningene som omgir oss. Jeg deler refleksjoner om da jeg bodde hjemme hos foreldrene mine, som er vanlig i min arabiske kultur, men ikke i min norske.    I tillegg tar jeg opp en aktuell hendelse i det norske offentlige rom: en kontrovers rundt en Oslo-rektor og håndhilsing. Jeg tar opp spørsmålet om hvorfor det har blitt et krav om å håndhilse, og hvilke konsekvenser det kan få for de som velger å hilse på andre måter.   Kulturell skam er et tema som kan ha alvorlige konsekvenser for enkeltpersoner, og det er viktig å forstå hvordan det påvirker oss som samfunn. Bli med meg i dagens episode mens jeg utforsker dette emnet og gir noen tips om hvordan vi kan bidra til et mer inkluderende og aksepterende samfunn.   Vil du holde deg oppdatert på podkasten og andre nyheter, og få tips og kunnskap om kulturell mangfold og inkludering? Meld deg på nyhetsbrevet mitt her!  Følg meg også på sosiale medier her!   I tillegg til opplæringen som Endringsagent i arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, har disse bøkene inspirert til denne episoden:  Eltahawy, M. (2019).  The seven necessary sins for women and girls. Beacon Press Fisher, A.Q. & Rivas, M.E. (2001). Finding Fish: A memoir. William Morrow & Company  Mooro, A. (2019). The greater freedom. Life as a middle eastern woman outside the streotypes. Little A.  Said, E.W. (2003). Orientalism. Penguin Books Ltd.  Wikan, U. (2008). Om ære. Pax Forlag.  Wikan, U. (2005). For ærens skyld - Fadime til ettertanke. Universitetsforlaget. 

I ukens episode, har jeg gleden av å ha med meg Sarmed Saify. Han er medtrener og toppspillerutvikler i Rosenborg ballklub og SalMar Akademiet, med lang erfaring fra både nasjonal og internasjonal fotball. Sarmed har også en solid akademisk bakgrunn og personlige og profesjonelle erfaringer som han bruker på en spennende måte i jobben sin.🌍⚽   Bli med på en inspirerende samtale hvor Sarmed deler sine tilnærminger og strategier for å skape et inkluderende lagmiljø.💪 Sarmed er tydelig på hva hver enkelt spiller kan gjøre for å inkludere og å bli inkludert uavhengig av kulturell bakgrunn. Han gir også tips til hva foreldre og andre støttepersoner kan gjøre for å inkludere lagkameratene til sitt eget barn.    Lytt til denne engasjerende episoden og bli inspirert av Sarmeds dedikasjon og innsats for å skape positiv forandring gjennom fotballen.✨⚽ Er du interessert i å høre mer om dette? Ta kontakt med Sarmed på:sarmed.saify@rbk.no  💬 Som han sier, det er bare til å ta kontakt 😎

“Ingen forteller deg at livet ikke er rett fram”.  Denne uken snakker jeg med Usman Chaudhry om psykisk helse og krysspress i et flerkulturelt perspektiv.  Hva er det som gjør det vanskelig å snakke om, oppsøke og ta imot psykisk helsehjelp?  Hvordan snakker Usman om vanskelige ting med andre?  Hva knekker deg mest; belastende situasjoner eller hvordan du blir møtt av det norske samfunnet?   Dette og mye mer snakker vi om i ukens episode. Ikke minst, forteller Usman hva diktsamlingen hans “Kall meg pakkis, jeg vet du vil”, hvorfor den er skrevet og hvordan den kan bidra til bedre psykisk helse.    Her er lenke til Usmans instagram-profil: Psykolog Usman M. Chaudhry (@psykolog.chaudhry) | Instagram   Ta vare på deg selv og andre. 

I ukens episode er vi heldige som har den anerkjente forfatteren Siri Dalsmo Berge som gjest. Vi tar en dypdykk i hennes bok, Bruksanvisning for parforholdet - veien til et sunnere samliv, hvor hun deler sine tanker og erfaringer med oss.   Samlivet er en viktig del av våre liv, og i denne episoden deler Siri verdifulle tips og triks for å oppnå et bedre samliv. Gjennom hennes ekspertise gir hun råd som kan styrke forholdet ditt og bringe mer harmoni inn i hverdagen. Uansett kulturell kontekst.    Vi utforsker også helse i et flerkulturelt perspektiv. Det er avgjørende å forstå hverandre dersom pasienter skal få riktig hjelp, men hvordan sikre felles forståelse? Siri deler perspektiver som kan hjelpe leger og andre til å møte det kulturelle mangfoldet.  Her kan du følge Siri på sosiale medier: SiriDalsmoBerge | Helse & samliv (@siridalsmoberge) | Instagram  og her kan du ta quizen hennes.    Meld deg på nyhetsbrevet mitt her: Nawar Sayyad

Visste du at omfattende studier viser at hvite barn helt ned i 3-årsalderen i USA, Canada og Europa foretrekker å være med andre hvite barn? I denne episoden tar jeg opp hva noen studiervviser om hvor tidlig barn viser negative holdninger mot andre som ser (kulturelt) annerledes ut enn dem selv. Jeg snakker om hvordan foreldre kan lære barna å være åpen og vennlige mot andre, og hvordan det er med på å gjøre verden til et bedre sted for alle.  Jeg gir også tips til hvordan voksne kan tematisere rasisme og diskriminering med små barn og hvilke aktiviteter en kan gjøre med barn for å eksponere dem for kulturell mangfold.  Her kan du laste ned noen tips for å lære barn kulturell ydmykhet.   Kilder jeg har brukt for å lage denne episoden (egen oversettelse): Bar-Haim, Y., Ziv, T., Lamy, D. & Hodes, R.M. (2006). Nature and Nurture in Own-Race Face Processing. Psychological Science, 17(2), 159-163. Bigler, R.S., Pahlke, E., Williams, A.D & Vittruo, B. (2022). White Parents’ Socialization of Racial Attitudes: A Commentary on Scott et al. (2020). Perspectives on Psychological Science, 17(3), 901-910.  Brown, T.N., Tanner-Smith, E.E., Lesane-Brown, C.L. & Ezell, M.E. (2007). Child, Parent, and Situational Correlates of Familial Ethnic/Race Socialization. Journal of Marriage and Familiy, 69(1), 14-25. Davis, L.S.(2020). Finding Comfort in Discomfort: How Children form Racist Attitudes and What Parents Can do to Prevent Racism. Dept.of Psychology & Neuroscience. Hentet fra:Finding Comfort in Discomfort: How Children form Racist Attitudes and What Parents Can do to Prevent Racism | Department of Psychology & Neuroscience (duke.edu) Olson, K.R. (2013). Race and ethnicity. Are kids racist? Psychology Today. Hentet fra: Are Kids Racist? | Psychology Today Olson, K.R., Shutts,K., Kinzler, K.D., & Weisman, K.G. (2012). Children Associate Racial Groups With Wealth: Evidence From South Africa. Child Development, 83(6), 1884-1899. Setoh, P. , Lee, K.J.J., Zhang, L., Qian, M.Q., Quinn, P.C., Heyman, G.D. & Lee, K.  (2019). Racial Categorization Predicts Implicit Racial Bias in Preschool Children. Child Development, 90(1), 162-179.

I denne episoden snakker jeg om kulturell appropriasjon, en episode som er inspirert av en samtale jeg hadde med to venninner av meg. Jeg gir ulike eksempler på kulturell appropriasjon, både fra Norge og internasjonalt, og hvordan dette kan påvirke kulturens opprinnelige betydning og historie, eller forsterke fordommer og stereotypier.  I tillegg, gir jeg tips til hvordan vi kan fremme kulturell utveksling og slik motvirke misbruk av andre sine kulturer.   Nettsider jeg har brukt til å lage denne episoden:  What Is Cultural Appropriation? | Britannica Harmful Effects of Cultural Appropriation What Is Cultural Appropriation? - MasterClass Kulturell appropriasjon - NDLA Diplom-Is endrer logo

Denne uken har jeg samtale med stipendiat Tina Bojovic v / universitetet i Stavanger. Hun deler helt ny forskning fra sitt eget arbeid, som handler om erfaringene til unge med en krysskulturell oppvekst. Vi snakker om hva hennes informanter opplever som utfordrende og som positivt, og hvordan krysspress håndteres. Vi kommer også innpå alkoholens betydning for tilhørighetsfølelsen hos unge som har vokst opp med flere kulturer - som hennes forskningsartikkel har fokus på.   Tina deler med oss hennes egne erfaringer om å vokse opp som norsk-bosnier. Ikke minst får vi noen gode råd til hvordan vi kan bidra til et mer inkluderende samfunn, med særlig fokus på voksne som arbeider med barn og unge med en krysskulturell oppvekst.   Jeg oppfordrer alle til å lese Tinas interessante og viktige artikkel. Klikk her for å lese den på universitetet i Stavanger sine nettsider.

Visste du at mennesker som har en tydelig identitet, er mer inkluderende og åpen i møte med andre? I denne episoden snakker jeg derfor the what, the why og the how: Hva er kulturell identitet? Hvorfor styrke den? Hvordan styrke ditt kulturelle jeg.   Finn frem penn og papir eller din pc og gjør deg klar til noen øvelser.    Har du vokst opp med flere kulturer, kan du finne min gratis ressurs nyttig. Du laster den ned fra nettsiden min her.   Nettsider som har inspirert til denne episoden:  Cultural Identity Theory Foundations of Culture and Identity Place2Be Cultural Identity - an overview Teorier om kultur og identitet - NDLA

I sesongens første episode, har jeg min egen far som gjest for å gi oss grunnleggende innsikt i hva ramadan er og hvorfor muslimer faster.   Han gir også svar på om man skal egentlig følge prinsippet om å avstå fra mat og drikke fra soloppgang til solnedgang i et land som Norge, hvorfor vi har to høytidsfeiringer og hva hans beste ramadan-minne er.

Sesongens siste episode er her og jeg avslutter med et smell. Denne uken gjør jeg meg noen refleksjoner om to uttrykk som brukes ofte i hverdagen og i den offentlige debatten, nemlig integrering og etnisk minoritet. To harmløse uttrykk tenker du kanskje, men vi bør stoppe litt opp å tenke over ordene og hvilken sannhet de skaper. Jeg tar også opp et uttrykk jeg selv har brukt i min podkast og reflekterer litt over det. Jeg er tilbake med sesong 2 om kort tid og gleder meg masse til det. Meld deg på nyhetsbrevet mitt, så oppdateres du på alt som skjer fremover og når podkasten er tilbake. Det gjør du nederst på siden her.   Du kan også sende meg en e-post hvis du lurer på noe eller har noe annet du vil dele på hei@nawarsayyad.no    Oversikt over kilder for begreper og annen litteratur:  Abe, J. (2020). Beyond Cultural Competence, Toward Social Transformation: Liberation Psychologies and the Practice of Cultural Humility. Journal of Social Work Education, 56(4), 696-707. FN-Sambandet. (2022). Urfolk og nasjonale minoriteter. FN.no Hentet fra: Urfolk og nasjonale minoriteter (fn.no) Sommerfelt, A. & Schackt, J. (2021). etnisk gruppe. Store Norske Leksikon. Hentet fra: etnisk gruppe – Store norske leksikon (snl.no) Van Der Weele, J. & Fiecko, E.M. (2020). Kulturelle fallgruver i utredning av minoritetsbarn. Veiledning for rettens aktører, barnevern og sakkyndige. Tidsskrift for familierett, arverett og barnerettslige spørsmål, 0(3-4), 255-280.  Wæhle, E. (2022). minoritet. Store Norske Leksikon. Hentet fra: minoritet – Store norske leksikon (snl.no)

Vil du ha enkle tips om hvordan vi kan bli bedre på å leve med hverandre selv om vi har ulike kulturelle identiteter? I denne episoden snakker jeg om det jeg kaller for kulturelle fallgruver, som er typiske tanker vi har om oss selv og om andre mennesker med annen kulturell bakgrunn. Jeg snakker også om hvithetsprivilegier - fordeler man har uten å ha bedt om det på grunn av ens hudfarge. Peggy McIntosh snakker mye om dette hvis du vil lære mer om det.   Her er lenke til min gratis om hva du kan gjøre med dine egne fordommer og her er lenke til bonusepisoden jeg snakket om.    Hvilken litteratur har jeg brukt? Her er en oversikt:  DiAngelo, R. (2018). White Fragility. Why it's so hard for white people to talk about racism. Beacon Press. (egen oversettelse). Hylland, T.E. (2020). Kulturforskjeller i praksis. YouTube. Hentet fra: Kulturforskjeller i praksis – samtale med Thomas Hylland Eriksen. - YouTube Hylland, T.E. & Sajjad, T.A. (2015) Kulturforskjeller i praksis. Perspektiver på det flerkulturelle Norge. (6utg.). Gyldendal Akademisk.  McIntosh, P. (1988). White Privilege and Male Privilege: A Personal Account of Coming to See Correspondences Through Work in Women's Studies. (egen oversettelse). Hentet fra: Wellesley Centers for Women (egen oversettelse). Newman, D.M. & O`brien, J. (2009). Sociology: Exploring the architecture of everyday life readings.  (8th ed.) Sage Publications. (egen oversettelse).  Rugkåsa, M., Ylvisaker, S. & Eide, K. (2017). Barnevern i et minoritetsperspektiv. Sosialt arbeid med barn og familier. Gyldendal Akademisk. Salole, L. (2020) Cross cultural kids. En bok for deg som vokser opp med flere kulturer. Gyldendal Akademisk.  Waters, M.C. (1996). Optional ethincities. For whites only? In: Pedraza, S. & Rumbaut, R.G. (eds.), Origins and Destinies. Wadsworth Publishing Company. (egen oversettelse). Nettsider: Hvithet og hvite privilegier - NDLA

Barn har rett til eget liv – dette er et samlebegrep for ulike rettigheter knyttet til selvbestemmelse og medvirkning, bevegelsesfriheter og seksualitet. Å få disse rettighetene respektert, beskyttet og gjennomført er å inneha friheter. Det er likevel slik at i noen miljø hersker det negativ sosial kontroll som begrenser barn og voksne. Men hva er det egentlig, og hvorfor skjer det? I denne episoden utforsker jeg disse spørsmålene. Nyttige lenker Nora | IMDi (historier fra virkeligheten) Her kan du få hjelp (IMDI) Om negativ sosial kontroll og tvangsekteskap (IMDI) Rett til å bestemme over eget liv (RVTS) Endringsagenter (RVTS) Litteratur: Anja Bredal: Mellom makt og avmakt: om unge menn, tvangsekteskap, vold og kontroll (2011).  Anja Bredal og Eli Ramsvik Melby, 2018, Sårbarhet og styrke. Barnevernets møte med minoritetsjenter utsatt for vold og sterk kontroll. Bufidr, 2019. Årsrapport 2019. Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll. Jon Horgen Friberg og Mathilde Bjørnset, 2019. Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll. Proba Samfunnsanalyse, 2021. Omfanget av negativ sosial kontroll. Integrerings- og manfoldsdirektoratet, 2022. Arbeid mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold i 2021. NOVA-rapport, 11-2021. Seksuelle krenkelser og hjelpesøking blant utsatte med innvandrerbakgrunn. Andre referanser: Abid Raja - Min skyld Deeyah Khan - Banaz: a love story Iram Haq - Hva vil folk si?

Denne uken kaster jeg inn en brannfakkel og bruker hijab på barn som et eksempel for å snakke om hvorfor og hvordan krysskulturelt foreldreskap kan være krevende. Jeg tror det er viktig å løfte foreldreperspektivet for at vi skal forstå mer og bedre, og slik bedre kunne bidra positivt til et inkluderende samfunn uansett hvem vi er.    Jeg bruker kunnskap fra psykologien, sosiologien og migrasjonsfeltet for å gi noen forklaringer på komplekse prosesser på en mest mulig enkel måte.    Ikke glem å melde deg på nyhetsbrevet mitt her.   Hvilken litteratur har jeg brukt? Her er en oversikt:  Al-Baldawi, R. (2002). Migrations-related stress and psychosomatic consequences. International Congress Series, 1241, 271-278.  Berry, J.W. (2005). Acculturation: Living successfully in two cultures. International Journal of Intercultural Relations, 29, 697-712.  Berry, J. (1997). Immigration, Acculturation, and Adaptation. Applied Psychology, 46(1). Berry, J.W., Uichol, K., Minde, T. & Mok, D. (1987). Comparative studies of acculturative stress. The International Migration Review, 21(3), 491-511.  Friberg, J.H. & Bjørnset, M. (2019). Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll. Fafo-rapport.  Liden, H. (2017). Barn og migrasjon. Mobilitet og tilhørighet. Universitetsforlaget.  Rugkåsa, M., Ylvisaker, S. & Eide, K. (2017). Barnevern i et minoritetsperspektiv. Sosialt arbeid med barn og familier. Gyldendal Akademisk.  Sluzki, C.E. (1979). Migration and Family Conflict. Family Process, 18(4), 379-504. 

Mye av det vi vet om krysskulturell barndom idag, startet med forskning på hvordan folk med ulike kulturer samarbeidet med hverandre etter 2.verdenskrig. Man oppdaget at barn som vokste opp med ulike kulturer skilte seg ut fra andre jevnaldrende, og de ble kalt for tredjekultursbarn.    Det er denne gruppen ukens episode handler om; hvem tredjekultursbarn er og hva som gjør dem unik. Jeg beskriver også en modell som setter annerledeshet i system. Arbeidsmodellen baserer seg på tredjekultursbarn sine egne erfaringer, ord og beskrivelser av hvordan de opplevde at de skilte seg ut som barn, og som er aktuell for alle krysskulturelle barn.   Her melder du deg på nyhetsbrevet mitt, så blir du oppdatert på min podkast og andre nyheter!    Hvilken litteratur bruker jeg? Her er en oversikt:  Pollock, D.C., Van Reken, R.E. & Pollock, M.V. (2017). Third culture kids. Growing up among worlds. Nicholas Brealey Publishing. (egen oversettelse) Pollock, D.C. & Van Reken, R.E. (2009). Hvor er hjemme? Med røtter i flere kulturer. Lunde Forlag.

Hva trenger krysskulturelle barn og unge for å oppleve en positiv identitetsutvikling? Og hva har Karpe med en krysskulturell identitet å gjøre?   I dagens episode snakker jeg om hvorfor krysskulturell identitetsutvikling kan være krevende, hvordan den påvirker psykisk helse og hva som kan gjøres for å støtte krysskulturelle i denne prosessen. Jeg snakker også om hvordan Karpe påvirket min identitet i en alder av 34.   Hvilken litteratur har jeg brukt? Her er en oversikt:  Al-Baldawi, R. (2002). Migrations-related stress and psychosomatic consequences. International Congress Series, 1241, 271-278.  Friberg, J.H. & Bjørnset, M. (2019). Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll. Fafo-rapport.  Liden, H. (2017). Barn og migrasjon. Mobilitet og tilhørighet. Universitetsforlaget.  Pollock, D.C., Van Reken, R.E. & Pollock, M.V. (2017). Third culture kids. Growing up among worlds. Nicholas Brealey Publishing. (egen oversettelse) Rugkåsa, M., Ylvisaker, S. & Eide, K. (2017). Barnevern i et minoritetsperspektiv. Sosialt arbeid med barn og familier. Gyldendal Akademisk.  Salole, L. (2018). Identitet og tilhørighet. Om ressurser og dilemmaer i en krysskulturell oppvekst. (2.utg.) Gyldendal Akademisk.    

Tilhørighet betyr hvor eller med hvem en føler seg hjemme, og ukens episode handler nettopp om dette. Jeg snakker om hva som kan skape og hindre tilhørighet hos krysskulturelle personer, og hvordan spørsmålet «hvor er du egentlig fra?» kan påvirke oss. Jeg tar også opp hva det betyr å ha en både-og identitet og hvor normalt det er for krysskulturelle å føle at de er hjemme flere plasser i verden.   Selv om temaet er tilhørighet, reflekterer jeg likevel rundt Antonsen-saken. Rasisme er igjen på dagsorden i den norske debatten, og jeg har allerede fått spørsmål om jeg noen gang har følt meg krenket når jeg og mine venner tuller om min krysskultur. Det er et for viktig spørsmål til å ikke bruke litt tid på det i ukens episode.   Liden, H. (2017). Barn og migrasjon. Mobilitet og tilhørighet. Universitetsforlaget.  Pollock, D.C., Van Reken, R.E. & Pollock, M.V. (2017). Third culture kids. Growing up among worlds. Nicholas Brealey Publishing. (egen oversettelse) Salole, L. (2018). Identitet og tilhørighet. Om ressurser og dilemmaer i en krysskulturell oppvekst. (2.utg.) Gyldendal Akademisk.       Jeg har også lovet at jeg skulle ved min gratis ressurs som viser deg seks enkle steg du kan ta for å jobbe med dine fordommer. Den kan laste ned HER.

Jeg har snakket om rasisme og mikroaggresjoner tidligere, og snakker mer om det i senere episoder. Da tenkte jeg kanskje det var lurt å snakke litt mer om fordommer, og jeg har laget en bonus episode til dere om nettopp dette, fordi temaet er så viktig. Jeg har også laget en gratis ressurs til dere hvor jeg oppsummerer min metode for å jobbe med egne fordommer. Ressursen kan du laste ned HER.   Hvilken litteratur har jeg lest som har inspirert til denne episoden? Her får du en oversikt:  McIntosh, P. (1988). White Privilege and Male Privilege: A Personal Account of Coming to See Correspondences Through Work in Women's Studies. (egen oversettelse). Hentet fra: Wellesley Centers for Women Newman, D.M. & O`brien, J. (2009). Sociology: Exploring the architecture of everyday life readings.  (8th ed.) Sage Publications. (egen oversettelse).