Denne uken kaster jeg inn en brannfakkel og bruker hijab på barn som et eksempel for å snakke om hvorfor og hvordan krysskulturelt foreldreskap kan være krevende. Jeg tror det er viktig å løfte foreldreperspektivet for at vi skal forstå mer og bedre, og slik bedre kunne bidra positivt til et inkluderende samfunn uansett hvem vi er.
Jeg bruker kunnskap fra psykologien, sosiologien og migrasjonsfeltet for å gi noen forklaringer på komplekse prosesser på en mest mulig enkel måte.
Ikke glem å melde deg på nyhetsbrevet mitt her.
Hvilken litteratur har jeg brukt? Her er en oversikt:
Al-Baldawi, R. (2002). Migrations-related stress and psychosomatic consequences. International Congress Series, 1241, 271-278.
Berry, J.W. (2005). Acculturation: Living successfully in two cultures. International Journal of Intercultural Relations, 29, 697-712.
Berry, J. (1997). Immigration, Acculturation, and Adaptation. Applied Psychology, 46(1).
Berry, J.W., Uichol, K., Minde, T. & Mok, D. (1987). Comparative studies of acculturative stress. The International Migration Review, 21(3), 491-511.
Friberg, J.H. & Bjørnset, M. (2019). Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll. Fafo-rapport.
Liden, H. (2017). Barn og migrasjon. Mobilitet og tilhørighet. Universitetsforlaget.
Rugkåsa, M., Ylvisaker, S. & Eide, K. (2017). Barnevern i et minoritetsperspektiv. Sosialt arbeid med barn og familier. Gyldendal Akademisk.
Sluzki, C.E. (1979). Migration and Family Conflict. Family Process, 18(4), 379-504.
