"Vi er et par i 40-og 50-årene, som har vært sammen i litt over ett år. Han er en del år yngre enn meg uten barn. Jeg har to voksne jenter. Vi fungerer utrolig godt sammen på det meste, men dere vet det dukker opp ting, og denne gangen er det en eks, selvsagt." Hun tar veldig stor plass i livet til kjæresten, og dette er ikke "Stine" sååå gira på i det lange løp. Etter nesten 10 år i sus og dus, og med kommunikasjon som en av de sterkeste pilarene i forholdet har nå kan "Stine" og "Petter" i det siste "nesten ikke si noe til hverandre uten at det blir misforstått. Kommunikasjonen har blitt veldig svart/hvitt og avsluttes med at vi tenker det verste, at forholdet ikke kan fortsette." Men vi har heldigvis et godt tips! Oppveksten var langt under det som er greit, og de fire samboerene til "Stine" har vist seg å kanskje ikke være så mye å samle på de heller. Men hun skammer seg litt for at hun ikke "klarer å holde på dem". Hun vil gjerne ha barn, men er usikker på om hun bør skaffe barn på egen hånd, for hun vil jo helst ha en familie med en mann inkludert.
